Å være borte fra Norge i denne krisen

Idaliv

Den hverdagen vi er inne i nå føles helt uvirkelig for oss alle. Jeg håper på å våkne opp fra dette marerittet hver eneste morgen. Det skjer dessverre ikke.

For et par uker siden tror jeg ingen kunne sett for seg hvordan Norge eller Europa ser ut nå, selv om vi visste hva som skjedde i Kina og Wuhan. Det var rett og slett bare uvirkelig for oss som er vant til at alt alltid går på skinner, at vi har frihet til å gjøre hva vi vil, være hvor vi vil og reise dit vi vil. Vi har hele tiden tenkt at det ikke er noe som kan skade det.

Det føles ekstra rart å være borte fra Norge akkurat nå. Spesielt fordi jeg ikke vet hvor lenge denne situasjonen kommer til å vare, og jeg vet ikke en gang når jeg har muligheten til å komme hjem til familie og venner igjen. Vi har bestilt tur i mai, men sånn som ting ser ut nå er det ganske tvilsomt at vi får dratt. Kanskje er det et helt år til jeg får se mamma og pappa igjen, eller kanskje jeg får sett de allerede om to måneder. Det er usikkerheten som gjør alt ekstra spesielt.

Jeg følger med på nyhetene som aldri før, og følger rådene de norske myndighetene gir. Det begynner å bli like strengt her også, men flere av vennene våre var ute denne helgen. Vi holder oss hjemme, bortsett fra når vi må på butikken.

Maltesiske tiltak

I skrivende stund er det kun 21 smittede på øya, men det er nok mørketall her også, som i Norge. Regjeringen har innført tiltak som at alle som kommer utenfra må i karantene i 2 uker. Det er ingen fly til eller fra Italia, Spania, Frankrike, Tyskland eller Østerrike.

Mange selskap har innført hjemmekontor, min jobb inkludert.

Det verste med hele situasjonen her er å se hvor lite rettigheter arbeidstakere har. Dette er helt uhørt i våre norske øyne, men de som ikke kan jobbe hjemmefra og som har fått jobben stengt må enten ta ut årets ferie eller rett og slett ha ubetalt ferie!
Med andre ord er det ingen krisepakker med 100 milliarder kroner, full lønn og dagpenger fra NAV her.

Jobben min går ut på å administrere to norske nettsider, så for meg er det ikke et problem å jobbe hjemmefra, men jeg tenker jo selvsagt på hvordan en dårligere norsk økonomi indirekte kan gå utover jobben min også. Jeg vet ikke hvilke rettigheter jeg har om noe eventuelt skulle skjedd. Men for nå er jeg trygg, selv om jeg må innrømme at jeg må legge ut noe moralsk tvilsomt innhold nå, og det svir litt inni meg. Dette er vel ikke tiden hvor vi kan sitte på vår moralske høye hest dessverre.

Vi er likevel veldig heldige

Selv om ting føles rart er Mikkel og jeg de siste som skal klage. Vi har hverandre i denne situasjonen, så vi slipper å føle på ensomheten mange andre dessverre opplever nå. I tillegg flyttet vi til en ny leilighet for to måneder siden, og den har masse sollys og balkonger på begge sider. Vi kan derfor være ute og få frisk luft, selv om vi må være hjemme. Vi har til og med fått litt farge.

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre for hverandre nå er å gjøre det beste ut av situasjonen. Holde oss hjemme, men gjøre det vi liker å gjøre hjemme. Jeg repeterer det vi alle har hørt hundre ganger før: selv om vi er unge og friske så må vi tenke på de som ikke er det. Vi har alle noen vi ikke vil miste.

Jeg håper virkelig verden vil lære noe av dette

For det første håper jeg vi kommer til å sette mer pris på friheten vår og hvor bra vi egentlig har hatt det, og kommer til å få det igjen

Jeg håper vi lærer å være mer medmennesker

Sist men ikke minst, så håper jeg at Kina lærer noe av dette, og slutter med wet markets og alt annet som gir grobunn for slike viruser

Legger ved noen bilder fra den siste tiden, som er litt hyggeligere enn det temaet i dette innlegget har vært. Jeg har fått masse nye planter, og jeg elsker de!!

xoxo

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229

Instagram @idaoien

Instagram idaoienInstagram idaoienInstagram idaoien